6 uker og 2 dager
I natt sov han fint og flott fra 22.15 til 02.00 - men så ble det mye tull. Han ville ikke legge seg igjen etter ammingen, og det i kombinasjon av at jeg hadde fått skikkelig vondt mellom skulderbladene gjorde at Lars til slutt måtte opp og overta byssingen. Tror ikke de var i seng igjen før nærmere klokka fire.
Så sov han til litt etter 06, og da var det samme greia, han ville ikke legges igjen etter å ha fått mat. Jeg sto opp med ham og klarte til slutt å bysse ham i søvn, så klokka 07 var vi begge i seng igjen. Jeg sovnet etterhvert igjen og fikk blunde til kvart på ni, da var det bare å stå opp.
Veldig plagsomt med smertene i ryggen, jeg klarer ikke bære ham så mye rundt og det gjør vondt når jeg puster. Måtte bare ha ham i slynga litt etterhvert likevel (andre skuldra) så jeg skulle få gjort litt her før vi skulle dra ut på tur, i dag hadde vi nemlig avtale om å dra på besøk på jobben min.
Det var kjempehyggelig å se alle igjen og jeg innså at jeg i allefall savner en ting med å jobbe - alle kollegaene mine og det sosiale aspektet. Det ble servet nydelig kake og Aleksander fikk sine første par sko pluss matchene tøffe klær. Han fikk også en spennende rangle, så etterhvert skal vi nok begtynne å leke litt med den!
Vi var der i godt over en og en halv time og Aleksander oppførte seg relativt pent og lot seg tilogmed låne bort slik at mamma fikk spist kake.
Det var nesten litt vemodig å dra igjen...men får ta oss en tur igjen på nyåret så jeg er sikker på at de ikke glemmer meg :)
Jeg bestemte meg for å gå hjem så han skulle få sovet litt, men da vi kom til St. Hanshaugen våknet han og satte i gang å gråte ganske så høylydt...så det å ha ham i vogna og trille tur er ikke lengre noe sikker metode for å aktivere og opprettholde søvnmodus. Han roet seg igjen da jeg gikk litt nærmere trafikken...ble rett og slett for stille i parken! Rare greier...
Vel hjemme slappet vi av med litt pupp og soving til pappa kom hjem. Vi spiste middag (hver for oss som vanlig)før Lars stakk ut igjen for å dra på torsdagspils med gutta. Aleksander ble flyttet i sovende tilstand fra den enes arm til den andres, og der sov han godt frem til i ni-tiden, da vekte jeg ham forsiktig (dvs. la av fra meg på sofaen,da våknet han med engang) slik at vi fikk gjort unna kveldsstellet (vask og skift av bleie, litt kosestund på stellebordet, pysj, tran og kveldsmat). Han ble lagt uten protester noen minutter over kl 22. Hørte noen lyder en stund etterpå, men så ble stille av seg selv.
Er spent på om forrige natts nekte-å-sove-etter-amming oppførsel var et engangstilfelle eller ikke...vi får se vi får se...