6 uker

I natt sov han fra 22.30 - 01.30 og deretter fra 02.00 - 05.00. Så var det mat igjen klokka 06.45, og deretter sov han til 0815. Ikke så ille med andre ord!
I dag var endelig dagen for den store 6 ukers kontrollen og første møte med barselgruppa. Vi dro ut døra kvart på ti ca., men fikk en veldig dårlig start da det viste seg at forhjulet på vogna var helt flatt!! Vi har tydeligvis punktert på turen vi gikk med svigers i går....kjipern!
Fant selvsagt ikke noe pumpe, og pga. dårlig tid så gik vi avgårde likevel, prøvde å vippe opp vogna så vi ikke kjørte på det flate hjulet - slitsomme greier.
Da vi kom frem ble oppstarten på barselgruppemøtet selvsagt ganske forsinket så hadde nok hatt tid til å lete etter pumpa likevel, men lite å gjøre med da...
Det var en helsesøster til stede og hun tok en runde og spurte alle om de var noe vi lurte på, men hun var veldig opphengt i å snakke med de som hadde hatt ammeproblemer, og ikke særlig snakkesalig overfor oss som bare lurte på uskydige ting som søvn og sånn. Helt klart at amming er STORT i helsenorge for tiden...
Jentene virket ok de, men fikk ikke snakket så mye med de for jeg måtte gå allerede etter en halvtime da vi hadde time for kontroll hos legen.
Lillegutt ble først veid, og landet på respektable 4800 gram, det er 1200 gram mer enn han veide for 4 uker siden. Har har med andre ord lagt på seg rundt 300 gram i uka, og det er vistnok veldig bra.
Ble veldig overraska over at de ikke ville måle hvor lang han var, det gjorde de ikke før på 3 mnd kontrollen, selv om jeg prøvde å få dem til å gjøre det.
Etter veiingen ble vi bedt om å vente på legen. Vi hadde time 1045, men ble sittende der og vente i nesten en time! Aleksander sovnet heldigvis, for ellers hadde det nok blitt en prøvelse...
Endelig kom legen, og vi ble tatt med inn på et rom. Han virket ikke særlig sympatisk, typisk eldre lege av den gamle skolen. Han spurte kort om jeg ammet ham og om jeg hadde registret om han festet blikket og hadde begynt å smile, og alt det kunne jeg svare ja på. Han kommenterte at han hadde tendenser til navlebrokk, men det ville ordne seg av seg selv. Deretter lyttet han litt på ham og sjekket noen reflekser og motoriske ting og lyste ham i øynene, og vips var vi ferdige og ble sendt ut igjen. Hele greia tok vel 5 minutter, og jeg sto litt betuttet på gangen og følte meg litt snytt.
Jeg hadde trodd jeg skulle få anledning til å spørre om en del ting rundt dette med søvn og generell oppførsel, men den gang ei.
Jaja, vi kledde på oss og tok en liten matpause i en krok før vi ruslet hjem igjen med den dumme vogna sånn i tolvtiden.
Vel hjemme ammet jeg ham i senk og han sovnet som et skudd på brystet mitt mens jeg første snakket i telefonen med Monica en lang stund og deretter med Lars. Etterpå la jeg ham i slynga, og han sov videre et par timer.
Ja forresten, traff en av jentene fra barselgruppa før jeg gikk og hun fortalte at det var avtalt et møte igjen 11. desember, så da får jeg bli litt bedre kjent med dem da.
Etter at far kom hjem lekte gutta litt med hverandre mens jeg lagde middag, og jammen sovnet ikke lillegutt som et skudd etterpå og sov fra halv sju til litt over ni. Da måtte vi vekke ham for å få på ham pysj og gi ham mat, før han ble lagt for natten klokka 22.