7 uker og 6 dager

Gårsdagens søvnrekord på 5 timer holdt ikke lenge, allerede i natt ble det nemlig satt ny rekord med seks timers sammenhengende søvn (21.30 - 03.30)! Vi gratulerer Aleksander med vel utført soving! Han sov deretter fra 04.00 - 06.00, da fikk han mat og ble forsøkt lagt igjen, men det fungerte vel ikke akkurat så bra, så det endte med at far og sønn sto opp mens jeg sov videre til 09.30 :) Gud det er deilig med pappaferie :)
I dag skulle vi på barseltreff og vi travet avgårde i øsende regnvær kvart på elleve. Jeg tenkte jeg skulle få ham til å sove litt før vi skulle treffe de andre halv tolv, men i stede lå gutten og sutra og illskreik i vogna helt til vi kom frem til kafeen vi skulle være...så det ble ikke noe hvil nei. Vi var seks mammaer og babyer på treffet i dag og vi hadde et par hyggelige timer der vi ble bedre kjent og utvekslet litt erfaringer. Aleksander oppførte seg relativt bra og sov til og med en lang stund på armen min. Han var riktignok sånn ca. 100 ganger så våken, aktiv og krevende som de andre babyene (som lå pent i hver sin bag og enten kikka seg litt rundt eller sov), men men...ikke noe galt i å være nysgjerrig og energisk vel? ;)

Etterpå ruslet vi hjem igjen og jammen skreik han ikke i vogna hele veien hjem også...urovekkende trend i grunn. Vogna har hittil vært en sikker vinner for å aktivere sovemodus. Rett før vi ankom Mogata sovna han plutselig, så da kunne jeg jo ikke bare gå inn, da hadde han jo våkna igjen...så jeg ringte på Lars og inviterte ham med på en liten gåtur så gullet skulle få sove litt.

Resten av dagen gikk ganske bra, og i halv sekstiden kom bestemor Bente på besøk. Hun hadde tilbydt seg å sitte barnevakt så jeg og Lars kunne ta oss en tur ut på egen hånd, og det hadde vi takket ja til. Jeg fikk riktignok nesten litt kalde føtter i det vi skulle gå siden han gråt, noe som var nok til at jeg nesten klarte å overbevise meg selv om at han er altfor liten til å bli forlatt av sin mor om enn i kun to timer, og at han sikkert kom til å få varige sår på sjelen av slikt. Fornuften tok heldigvis overhånd (i tillegg til at Lars dro meg ut døra), og det endte selvsagt med at vi hadde to hygggelige timer på Oslo City (romantisk ikke sant?) der vi fikk spist litt middag, shoppa litt klær til lillegutt og noen julegaver.
Svigermor holdt kortene tett til brystet da vi kom hjem og påsto at alt hadde gått greitt, så da velger vi å tro det. Aleksander så i allefall ikke ut til å ha tatt noe skade av hendelsen :) Uansett - tusen takk til Bente for innsatsen, det gjorde veldig godt å få tilbringe litt tid i tosomhet igjen!

Nå er klokka 21.20 og Lars prøver å få innsovingsfunksjonen til å fungere på Aleksander. Jeg har hørt et par små runder med sutring og hysjing, men det er for det meste stille og rolig der ute :)