4 mnd og 17 dager

Pappa måtte opp en tur litt før klokka 01 og plugge i smokken, men ellers var det en vanlig natt med amming 0245 og 0545. Han ville ikke sove mer etter den siste ammingen da så det ble en litt tidlig morgen på Lars :)
Da jeg sto opp klokka 0750 hadde A. akkurat våknet etter morgenluren sin, men han var ikke sånn helt i godt humør akkurat - men etter litt påfyll av mat ble det bedre. Vi tulla og lekte litt og han lo SKIKKELIG et par ganger, utrolig deilig å høre på!! Må bare bli en bra dag med en dose babylatter :)
Han tok seg en lur igjen fra 0930 - 1010, og våknet opp til besøk av bestemor Bente, som stakk innom en tur. Vi drakk litt kaffe og beundret lillegutt, og selv om han ikke var helt i humør så hadde vi det da veldig hyggelig. Bestemor dro igjen ca halv tolv, og 1145 var junior vel forvart i vogna på balkongen, hvor han sovnet umiddelbart og det fortsatte han med helt til klokka 1415 så da kan jeg kanskje begynne å håpe på at flott sovemønster på dagtid her kanskje??
Rett før han våknet dukket jammen meg bestemor Bente opp igjen, og denne gang hadde hun med seg bestefar Tore også. Aleksander ble overlykkelig over å våkne til masse oppmerksomhet (igjen), og det ble en liten time med besteforeldrekos før de dro igjen i tre-tiden.
Etter dette hjalp Aleksander meg å forbedrede middag, og rett før Lars kom hjem i halv fem tiden la jeg ham ut i vogna igjen for en ny lur. Han sov bare i 20 minutter, så det var jo ikke så veldig vellykket da..
Han var i godt humør da og virket jo våken nok, og enda bedre ble det etter en 20-minutters dupp på armen i halv sju-tiden. Da han våkner da var han på sitt aller mest sjarmerende og var veldig god og blid frem til leggetid litt før klokka åtte.
Etter nattstelll og amming la jeg ham i vogga mens Lars dro en tur på SATS, men lillegull viste ingen tegn på å ville sove og etter et kvarters tid med litt sprelling i vogga begynte han å sutre og grine, og plutselig slo han seg helt vrang.
For å gjøre en lang og kjedelig historie kort sovnet han ikke før fem over ni...etter en time med hylskriking og en litt stressa mamma som prøvde å roe barnet samtidig som jeg bakte foccaia til barseltreffet som vi skal ha hjemme hos oss i morgen...
Klarte til slutt å roe ham ned med byssing på armen (3. forsøk på en time), og endelig ble det ro i heimen....puh!